Student med jernbanehistorie i årene

På Lokførerskolen har vi studenter fra hele landet, i ulik alder og med veldig forskjellig bakgrunn. Noen har lite yrkesbakgrunn, andre er utdannet signalmontører og elektrikere, og andre igjen har jobbet som sykepleier, med sosialfag, på regnskap og med lydteknikk. Alle har ulike grunner for å søke seg til skolen.

Publisert: 06.01.2020 11.34 av Maria Dahl Oppdatert: 06.01.2020 11.34

For noen virker lokføreryrket forutbestemt. I hvert fall dersom man kikker nærmere på familiehistorien. Christian Bollingmo fra kull 5-19 har godt med jernbanefolk i slekta, og har drømt om å sitte i førerrommet siden han var i femårsalderen.

Bestefar, Alf Bollingmo, var fyrbøter, verkstedarbeider, laboratorieansvarlig og tilsynsbetjent på Marienborg verksted i Trondheim, eid av NSB. Han pleide å hente unge Christian i barnehagen og ta han med på jobb, og Christian fikk være med for å se vedlikehold av de gamle diesellokomotivene av typen Di 3. Der i støy og lukt av sveisa stål, olje og diesel startet drømmen om en dag å få kjøre de svære maskinene.

Diesellokomotiv type Di 3

Di 3 er en diesellokomotivtype som ble brukt av NSB mellom 1954 og 2000. Lokomotivene av denne typen var de vanligste på baner som ikke var elektrifisert og gikk mot slutten av driftstiden på Nordlandsbanen, Rørosbanen, Meråkerbanen, Solørbanen og Raumabanen. Tidligere var de også brukt på Bergensbanen, Dovrebanen og Valdresbanen. Dette bildet ble tatt av Yngvar Hansen på 70-tallet, og er hentet fra Norsk jernbanemuseums samlinger. Person på bildet er ukjent.

Studentliv på Lokførerskolen

Nå drøye 30 år senere er Christian endelig på rett plass, hos oss på fagskolen.

Hvorfor har du søkt deg hit til Lokførerskolen?

- Tja, jeg har alltid hatt lyst til å begynne ved jernbanen, spørsmålet var bare når. Jeg har hatt et ønske om å bli lokfører helt fra jeg var liten gutt. Men jeg måtte innom en karriere på båt og på tunge vogntog før jeg fant fram til rette kjøretøyet.

Det var først i en alder av 40 at Christian valgte å søke på lokførerutdanningen.

Hvordan har du det på skolen?

- Det går greit. Jeg finner lett motivasjonen gjennom å se framover mot målet. Jeg har mye grunnkompetanse fra tidligere yrke og utdanning, så noe av stoffet går greit, men det er også mye nytt. Prinsippet med for eksempel bremsesystemet er ganske likt vogntog, utfordringen her er at man går mer i dybden, og at tog har helt andre utfordringer.

Hva har vært mest interessant med utdanningen så langt?

- Regelverket ved jernbanen, kjøretøyets oppbygning og rutiner ved framføring av tog er spennende. Jeg er særlig interessert i El 18 (elektrisk lokomotiv som brukes på Dovrebanen, Bergensbanen, Sørlandsbanen og Flåmsbana). Det er også artig med de gamle lokene, som fremdeles er i drift etter 30 år.

- Det er gøy å kjøre tog, og fint å oppleve at man mestrer et stort kjøretøy. Det er spennende å være en del av den moderne jernbanehistorien, og å få kunnskap om faktorer som har innvirkning på togframføring. Sist jeg var på øvelseskjøring på Rørosbanen, for eksempel, kjente jeg at toget glapp og at bremsene sliret på grunn av mye løv på skinnene. Da er det glatt. Det kan knapt bli verre, selv ikke med is på skinnene.

Familieliv ved Rørosbanen

Det blir mye prat om jernbanen når Christian er hjemme i Trøndelag.

Slekta er fra Haltdalen hvor Rørosbanen har et viktig nærvær. Flere generasjoner har jobbet på Langlete stasjon, helt fra Rørosbanen sto ferdig i 1877. I første halvdel av 1900 var stedet svært sentralt med svingskive der godstog fra Støren koblet seg på hjelpelok på for å klare stigningen opp til Røros. Deretter tok loket fra Røros med seg slakt, dyr og tømmer, og til og med skolebarn ned til Støren. Her var det blandet last.

Tippoldefar Lars Bergan, Lokfører på Rørosbanen

Tippoldefar Lars Bergan var lokfører på Rørosbanen, en oldefar var lokfører, en annen var banearbeider, brødrene hans var stasjonsbetjenter og overkonduktør. Broren til bestemor var lokfører og søskenbarnet var skiftekonduktør, bestefar på farssiden var ansvarlig formann på Marienborg verksted, broren hans var overkonduktør. Søskenbarnet til faren var lokfører. De har til og med lurt inn en ingeniør i Bane NOR fra slekta. Og nå er siste skudd på stammen snart klar til å søke jobb som lokfører, helst på Rørosbanen, akkurat slik tippoldefar var.

Bergan var lokomotivførar på Langlete i lang tid. Han var ein djuptenkt mann, med mange interesser, og eit hjartegodt og venesælt menneske, som ikkje fekk til å snakke vondt om sin neste. Både han og kona var gjestfrie folk, serleg var ungdomen velsett i heimen deira.

Sitatet er hentet fra Jens Halstein Nygård «Haltdalen og Haltdalingen», 1949.

Var det mye snakk om jernbane mens du vokste opp?

- Jeg opplevde mye av miljøet rundt jernbanen, særlig samholdet blant de som jobbet der. Familien synes at det er rå-artig at jeg nå har begynt på Lokførerskolen.

Christian har to barn, gutt og jente. De er allerede glade i tog og følger nøye med når tog passerer – der er jobben til pappa, roper de. Christian har planer om å ta dem med på mye tog-gøy når de blir store nok, slik han som femåring fikk være med bestefar. Det var der Christian fikk den første tanken om å søke seg inn på Lokførerskolen. Vi holder av plass til barna hans på Lokførerskolen i 2040.