Student og kjørelærer på øvelseskjøring
I april 2024 startet kull 4-24 som Lokførerskolens første samlingsbaserte kull.

Nå har studentene kommet halvveis i lokomotivførerutdanningen, og er akkurat ferdige med øvelseskjøring 2. De er godt i gang med å forberede praktisk skifting, som starter i midten av mars. Jeg har snakket med to av studentene og deres kjørelærere, for å høre om deres erfaringer og opplevelser så langt i opplæringen.
Student Tonje og kjørelærer Martin
Til øvelseskjøring 2 ble student Tonje Strand tildelt stasjonering hos CargoNet Langemyr, med kjørelærer Martin Vigeland. Tonje forteller at hun følte seg klar og godt forberedt når perioden startet, og at hun gledet seg til å få erfaring med godskjøring. «Jeg har hatt det veldig bra i øvelseskjøring 2, og opplever at jeg har lært mye på de ukene. I øvelseskjøring 1 var jeg stasjonert hos et persontogselskap, og dermed ble det en litt bratt læringskurve å skulle omstille seg til kjøring med godstog. Der tar blant annet tilsetting av bremser lenger tid, og jeg måtte sette meg godt inn i bremsegrupper og bremseprøver.
Heldigvis var Martin flink til å forklare, og han lot meg også prøve selv, der det var rom for det. Det var ikke alltid det var like enkelt å svare på spørsmålene hans i starten, og det hendte at han måtte gjenta noen ting før det satt så jeg kunne svare selv, men han var tålmodig hele veien» sier Tonje med et smil.
Tonje forteller at hun trivdes veldig godt hos CargoNet Langemyr, og at hun etter hvert ble godt kjent med stedet og rutinene. Hun skulle gjerne vært der lenger enn de fire ukene som er satt av til øvelseskjøring 2.
Det er ute i praksis at ting faller på plass
«Jeg trives aller best ute i praksis» forteller Tonje. «Selv om jeg følte meg godt forberedt teoretisk, så er det ute i praksis ting faller på plass og jeg blir tryggere på at jeg kan det jeg skal. Martin og jeg har hatt det gøy sammen, og det har vært en god opplevelse».
Teori
Når det gjelder den teoretiske delen av opplæringen, som hovedsakelig skjer digitalt og på nett, så opplever Tonje at det til tider er mye å gjøre. «Å være deltidsstudent på nett krever disiplin, og at man planlegger tiden sin godt og setter av tid til å jobbe med fagstoffet og oppgaver. Jeg er glad for at vi i kullet vårt har klart å få til et godt samarbeid på nett, og jeg er glad for at skolen har lagt til rette for det fra oppstarten av. Vi er delt inn i kjernegrupper som setter av felles tid hver uke, ofte flere ganger i uken, og den løsningen fungerer bra. Det er stort sett alltid noen som er pålogget, både medstudenter og faglærere, som man kan spørre hvis man lurer på noe. Vi har en aktiv «kull-chat» på Teams hvor vi kan stille hverandre spørsmål og ha en åpen dialog om det meste.»
I løpet av opplæringen er studentene inne på fire fysiske samlinger på skolen, som hver består av fem dager. I tillegg er de samlet under praktisk skifting på skolen og på praksisstedet Notodden. Så langt har kull 4-24 hatt tre fysiske samlinger. «Samlingene er viktige for oss som klasse, og vi får vært sammen på tvers av kjernegruppene våre. Det er fint å kunne være sosiale sammen, så det er noe jeg ser frem til.»
Kjørelærer Martin
Vi spurte kjørelærer Martin om han hadde gjort seg noen tanker om samlingsbasert opplæring og å ha med seg en student fra et samlingsbasert kull i forkant av perioden. «Jeg hadde egentlig ingen spesielle tanker om akkurat det. Jeg deltok på NLF sin tillitsvalgtkonferanse i 2024 hvor skolen presenterte nettbasert opplæring og jeg visste ikke noe særlig mer om gjennomføringen enn det som ble presentert der.»
Det er med erfaring at selvtilliten kommer
«Jeg opplevde at Tonje kom godt forberedt til øvelseskjøring, og at hun hadde det nivået som jeg forventet faglig sett. Når det gjelder lokføreropplæring så må ting læres i praksis, så jeg synes det er bra og viktig at praksisgjennomføringen er lik for begge opplæringene. Tonje var vant med øvelseskjøring fra et persontogselskap, så det ble en del nytt å sette seg inn i, men hun tilegnet seg våre rutiner og utførte etter hvert kjøringen på en veldig god måte. Etter hvert handler det om å få selvtillit nok til å stole på egne ferdigheter og kunnskaper, og det kommer med erfaringen. Jeg har gitt Tonje en god tilbakemelding fra perioden hun har vært med meg, og jeg kunne gjerne tenkt meg henne som kollega her på Langemyr i fremtiden.»
Student Erik og kjørelærer Torbjørn
Erik Drevsjømoen ønsket seg til Drammen til øvelseskjøring 2, og han fikk stasjonering med kjørelærer Torbjørn Pedersen i Vy Drammen. I forkant av øvelseskjøringen opplevde han, som Tonje, at han hadde faglig god kontroll, og at han var klar for å gjøre seg nye og flere erfaringer i praksis.
Erik er en positiv person som er vant til å studere og ta til seg ny informasjon og fagstoff. Han synes likevel det var litt vanskelig å få tak i hva som forventes av nivå for øvelseskjøring 2 kontra øvelseskjøring 1. «Jeg var spent på å komme ut i øvelseskjøring og se om jeg kunne det jeg burde, til å gjennomføre øvelseskjøring 2 til forventet nivå. Det gjorde at jeg kanskje hadde litt høye skuldre i starten. Det gikk likevel fint, og derfor er det veldig bra at vi er ute og erfarer i praksis. Torbjørn er en rolig kjørelærer som lot meg få prøve ut ting selv uten å bryte for mye inn i kjøringen. Jeg lærte mye i perioden, og synes Vy Drammen er et fint sted å øvelseskjøre.»
Både Erik og Tonje trekker frem lærerne, og da spesielt kontaktlærerne deres Anne-Britt Kjønsberg og Christian A. Blakseth, som viktige for deres opplæringstid så langt på Lokførerskolen.
Lærerne våre er engasjerte og følger oss godt opp, både når vi jobber hjemmefra på nett og når vi er ute i tog. Det bidrar mye til læringen for meg og vårt kull
«I øvelseskjøring 1 kom Anne-Britt ut i oppfølging i tog, og det opplevde jeg som en god ting både for kjørelærer og meg. Lærerne våre er engasjerte og følger oss godt opp, både når vi jobber hjemmefra på nett og når vi er ute i tog. Det bidrar mye til læringen for meg og vårt kull» sier Erik.
Erik synes at det å studere samlingsbasert fungerer fint, og at det er en jevn belastning med egenarbeid med fagstoff, samarbeid i grupper, fysiske samlinger og praksis. «Det er positivt at det er lagt opp til gruppearbeid. Fagkunnskapen er viktig, og vi lærer mye av å diskutere faget sammen.» Erik beskriver seg selv som en teoretiker, så det å studere er ikke ukjent for han, men han kan ta i bruk tidligere kunnskap, som for eksempel fysikk, i det han skal gjennom av teori på Lokførerskolen. Sånn som Tonje, gleder Erik seg til praktisk skifting i mars. «Det er mange som skryter av praktisk skifting, og at de lærer veldig mye i den perioden, så det gleder jeg meg til. Det blir fint å møte klassen igjen inne på skolen.»

Kjørelærer Torbjørn forteller at Erik er en dyktig student som har veldig god kontroll på det teoretiske, og som møtte godt forberedt til øvelseskjøring 2. «Jeg hadde ikke så mye kjennskap til samlingsbasert opplæring før jeg møtte Erik, og han fortalte om hvordan gjennomføringen er. Jeg er i utgangspunktet positiv til samlingsbasert opplæring, og jeg opplever at Erik både var god teoretisk i tillegg til at han gjorde det godt i praksis. Han leverte til forventet nivå. Erik er tidligere student innen et annet fagfelt, og jeg tenker det kan være en fordel at man er vant til å studere og jobbe med fagstoff på den måten».
Neste kull – 1-25
I januar 2025 startet skolens andre samlingsbaserte kull, kull 1-25, på sin opplæring. I januar og februar har de jobbet med emnet førerbevis med temaer som jernbaneintroduksjon, personlig sikkerhet og en innføring i infrastruktur og kjøretøy. De har også vært ute i praksis i tog, hvor de er med kjørelærer i førerrommet for å observere, lære og erfare hvordan det er å være i turnus. Basert på evalueringene så er studentene så langt veldig fornøyde med både første samling og praksis i tog.
Gode råd
Vi spurte Tonje og Erik om de har noen gode råd til de som akkurat har startet på Lokførerskolen? «Sett av tid til å studere, og ta det på alvor. Og bruk de fysiske samlingene til å være sosiale, og å bli kjent med de som skal bli deres fremtidige kollegaer» er Tonje sine råd. Hun er tillitsvalgt i kullet og har allerede hatt et møte med tillitsvalgt for det nye kullet, hvor hun delte erfaringer fra kull 4-24 og ga kull 1-25 gode råd for veien videre.
Ha det gøy, og kos dere med å lære noe helt nytt, unikt og interessant
«Ha det gøy og kos dere med å lære noe helt nytt, unikt og interessant!» er rådet til Erik. «Jeg opplever at skolen har lagt ned mye jobb i å lage et godt opplegg for samlingsbasert opplæring, og at det er lagt til rette for at man skal lære seg fagstoffet på en god måte som samtidig gir en mestringsfølelse. Det i tillegg til engasjerte lærere er et godt grunnlag for å kunne lykkes.»
Vi ønsker begge kull lykke til videre i opplæringen og gleder oss til å følge dem, og ikke minst å ta imot de her på skolen med jevne mellomrom!
Hva er samlingsbasert lokomotivførerutdanning?
I forkant av oppstarten av det første kullet la skolens fagansatte og administrasjon ned mye tid og arbeid i å utvikle og forbedre skolens læremidler og metoder for at lokomotivførerutdanningen kan gjennomføres samlingsbasert. Opplæringen består av fysiske samlinger på skolen, ukentlige digitale samlinger med faglærer, gruppeveiledning med kontaktlærer, øvelseskjøring og praktisk skifting, i tillegg til egenarbeid og gruppearbeid med fagstoff. Det stilles like faglige krav, og praksisgjennomføringen har lik lengde og læremål, som det som gjelder for stedsbasert opplæring.
Studentene må gjennomføre jevnlige arbeidskrav for å sikre faglig progresjon, og at de møter godt forberedt til praksis. Alle arbeidskrav må være fullført og bestått for å kunne ta avsluttende eksamen.
De fysiske samlingene har fokus på praktiske øvelser i skolens simulatorer og øvingsanlegg. I tillegg er studentene på befaringer ute på verksted, tilsvarende det studentene på stedsbasert opplæring gjør. Samlingene er også viktige for studentenes læringsmiljø.