Lokførerskolen Nyheter Fagseminar Fagseminar om bremsefaget samlet jernbanebransjen

Fagseminar om bremsefaget samlet jernbanebransjen

Lokførerskolen samlet bransjefolk fra hele jernbanesektoren til en dag viet bremsefaget, jernbanesikkerhet og erfaringsdeling. Samtidig ble en av fagmiljøets viktigste kunnskapsbærere, Øyvind Gunnestad, takket av etter mange år ved skolen.

En dag for kunnskap og sikkerhet

Onsdag 11. november 2026 samlet Norsk fagskole for lokomotivførere representanter fra hele jernbanebransjen til fagseminar om bremsefaget. Bakgrunnen for seminaret var at seniorrådgiver Øyvind Gunnestad går av med pensjon etter mange år som fagsjef, foredragsholder og sentral bidragsyter til utviklingen av bremsefaget i Norge.

Fagsjef Mikael Persson ledet dagen som konferansier. Sammen med Gunnestad åpnet han seminaret med personlige historier fra egne karrierer og refleksjoner om hvordan faget har utviklet seg gjennom årene.

Åpning av seminaret Foto: MaDa
Spesialrådgiver Øyvind Gunnestad og fagsjef Mikael Persson åpnet fagseminaret.

Gjennom hele dagen gikk de samme temaene igjen: samspillet mellom menneske og maskin, betydningen av god opplæring og nødvendigheten av å forstå kritiske situasjoner når de oppstår.

Mennesket som barriere for ulykker forutsetter god forståelse, god utdanning og kontinuerlig oppdatering og opplæring, sa Persson.

Dette var dagens røde tråd.

Fra treklosser til moderne bremsesystemer

Det første faglige innlegget sto Øyvind Gunnestad selv for. Under overskriften Bremsefagets utvikling tok han deltakerne med på en reise gjennom bremsenes historie, fra de første løsningene på 1800-tallet til dagens moderne systemer.

Han fortalte om hvordan utviklingen av bremseteknologi har bidratt til en sikrere jernbane, men også hvordan alvorlige hendelser har tvunget fram forbedringer.

Et viktig eksempel var Breifoss-ulykken på Bergensbanen i 1944, en av de mest alvorlige jernbaneulykkene i norsk historie. Her sviktet bremsene på et godstog i vinterkulden, med katastrofale konsekvenser.

Ulykken førte til strengere kontrollrutiner og bedre prosedyrer for prøving og vedlikehold av bremser. Mange av prinsippene som ble etablert den gang, preger fortsatt dagens sikkerhetsarbeid.

Historisk bilde fra Breifoss-ulykken. Foto: Norsk Jernbanemuseum
Historisk bilde fra Breifoss-ulykken. Foto: Norsk Jernbanemuseum.

Lærdommen fra Lillestrøm-ulykken

Tidligere leder for bremsekontoret i NSB, Henning Brustad, tok deltakerne tilbake til Lillestrøm-ulykken i 2000.

Da mistet et godstog med propan bremsekraften og kolliderte med et annet tog på Lillestrøm stasjon. Ulykken førte til omfattende materielle skader og evakuering av rundt 2 000 mennesker.

Lillestrømulykken. Bildet er hentet fra NOU 2001:09.
Lillestrømulykken. Bildet er hentet fra NOU 2001:09.

Brustad fortalte om det omfattende granskningsarbeidet i etterkant og hvordan hendelsen bidro til forbedringer innen bremsekontroll, kjøretøyteknikk og sikkerhetsrutiner.

Han beskrev samtidig hvor mye bedre datagrunnlag og overvåkningssystemer bransjen har i dag.

Hadde dette skjedd i dag, ville det neppe fått samme utvikling, sa Brustad.

Henning Brustad, Øyvind Gunnestad og Mikael Persson foran bilde fra ulykken Foto: MaDa
Henning Brustad, Øyvind Gunnestad og Mikael Persson.

Hvordan lærer vi av hendelser?

Avdelingsdirektør Ida H. Grøndahl fra Statens havarikommisjon ga deltakerne et innblikk i hvordan alvorlige hendelser granskes.

Hun presenterte erfaringer fra flere bremserelevante hendelser, blant annet Marnadal-hendelsen, vinterproblemer på Roa og tjuvbremsing på Gjøvikbanen.

Grøndahl understreket at havarikommisjonens oppgave er å forstå hva som skjedde, hvorfor det skjedde og hvordan lignende hendelser kan forhindres i framtiden. Deres rolle er ikke å identifisere skyld, påpekte hun.

Samtidig benyttet hun anledningen til å anerkjenne Gunnestads betydning for granskningsarbeidet gjennom mange år.

«Øyvind Gunnestad har vært en viktig samarbeidspartner gjennom mange hendelser på jernbanen.»

Hun avsluttet med et råd til alle som arbeider med sikkerhet:

Forstå helheten i det du gjør.

Avdelingsdirektøren Foto: MaDa
Avdelingsdirektør Ida H. Grøndahl fra Statens havarikommisjon.

Arna-ulykken sett fra innsiden

Bjørn Nordby-Kringli fra Railpool og Thomas Hansen fra Grenland Rail tok for seg Arna-ulykken i 2024.

Begge deltok i arbeidet med å analysere hendelsen og ga en detaljert gjennomgang av forløpet, årsakene og lærdommene.

Ved hjelp av bilder, film og tekniske forklaringer fikk deltakerne et unikt innblikk i ulykken og arbeidet som fulgte.

Samtidig benyttet de anledningen til å takke Øyvind Gunnestad for mange år med kunnskapsdeling, opplæring og faglig støtte.

Innleggsholdere foran presentasjonen Foto: MaDa
Thomas Hansen og Bjørn Nordby-Kringli.

Praktisk opplæring med historisk utstyr

Et annet høydepunkt var presentasjonen av Lokførerskolens arbeid med å utvikle læremidler på det historiske 69-settet vi har stående i Lokførerskolens bakgård.

Foredragsholdere foran presentasjonen Foto: MaDa
Jørund Vidme og Øyvind Gunnestad.

Jørund Vidme, tidligere ansatt i Mantema, og Øyvind Gunnestad fortalte historien om hvordan en tidligere trykklufttavle og komponenter fra togsett ble reddet og tatt i bruk som undervisningsverktøy.

Foredragsholdere Foto: MaDa
Mikael Persson, Jørund Vidme og Øyvind Gunnestad.

For studentene gir dette en unik mulighet til å visualisere og forstå hvordan bremsesystemer og trykkluftanlegg faktisk fungerer.

Løsningen brukes aktivt i undervisningen og gjør det lettere å konkretisere komplekse tekniske sammenhenger.

Hva blir viktigst framover?

Dagen ble avsluttet med panelsamtalen «Hva er bremsefaget i framtida?», ledet av fagsjef Mikael Persson.

Panelet diskuterte blant annet utviklingen av nye kjøretøy, behovet for kontinuerlig kompetanseheving og betydningen av kunnskapsoverføring mellom generasjoner av lokførere og fagpersoner.

Et tydelig budskap fra panelet var at man aldri blir ferdig utlært som lokfører.

Historiske hendelser må holdes levende i fagmiljøet. Hvis vi glemmer gårsdagens ulykker, risikerer vi å gjenta dem, var et av hovedpoengene i diskusjonen.

Panelsamtale Foto: MaDa
Panelsamtale mellom Persson, Gunnestad, Grøndahl, Nordby-Kringli og Hansen.

Takk til en nestor i bremsefaget

For mange av deltakerne hadde dagen også en personlig dimensjon. Nesten alle i salen har på ett eller annet tidspunkt hatt Øyvind Gunnestad som lærer gjennom lokomotivførerutdanningen.

Da rektor Kai Erik Jensen avsluttet seminaret, rettet han en særlig takk til Gunnestad for innsatsen gjennom flere tiår.

Han beskrev ham som en nestor innen lokomotivførerutdanningen og bremsefaget i Norge.

– Tiden har kommet for å løse opp på bremsene og overlate rutetabellen til familien, sa Jensen til stor latter i salen.

Applausen som fulgte varte lenge, og alle reiste seg for å takke mannen som har bidratt til å forme generasjoner av norske lokomotivførere.

Stående applaus Foto: MaDa
Stående applaus for Øyvind Gunnestad.

Vil arrangere flere fagseminarer

Seminaret viste hvor viktig møteplasser for erfaringsutveksling og faglig utvikling er for jernbanebransjen.

Gjennom hele dagen ble det understreket at sikkerhet, opplæring og forståelse av samspillet mellom menneske og teknologi fortsatt må stå sentralt i utviklingen av norsk jernbane.

Ansatte på Lokførerskolen Foto: MaDa
Teamet fra Lokførerskolen som sto bak fagseminaret.

Lokførerskolen takker alle foredragsholdere, deltakere og bidragsytere for en lærerik, engasjerende og hyggelig dag.

Responsen fra deltakerne var svært positiv, og erfaringene fra årets arrangement gir inspirasjon til å samle bransjen til nye fagseminarer i framtiden.