Bremseentusiast 40 år ved jernbanen

Vår eminente fagsjef, Øyvind Gunnestad, har fått medalje for lang og tro tjeneste etter 40 år ved jernbanen. Hvor mange studenter har fått glede av hans grundige kompetanse på bremser i tog? Hundrevis! Hvor mange lokførere finnes det på jernbanenettet i Norge som ikke kjenner Øyvind? Svært få.

Foto: Maria Dahl

Lokomotivførere i Norge hadde nok ikke hatt den samme dype og komplekse forståelsen av trykkluftbremser hvis Øyvind ikke hadde undervist i kjøretøyfaget på lokomotivførerutdanningen i Norge. Engasjementet for – og kunnskapen om – bremseanlegg er imponerende. På bildet ser vi Øyvind som viser fram motorstrømbrytere på 69-settet vårt.

Men hvordan begynte det hele?

«Det var en guttedrøm å bli lokfører», forteller Øyvind. «Første gangen jeg var innom NSB for å be om jobb, var jeg bare 17 år gammel. Og selvfølgelig fikk jeg ikke jobb allerede da. Så da ble det fagbrev som dreier i maskinarbeiderfaget. Der dreide vi opptil 50 tonn stål i dreiebenkene!» Gjennom fagbrevet fikk han mye kunnskaper om snitt-tegninger, og disse tegningene la grunnlaget for engasjementet i bremsefag. Øyvind gikk ut av lokomotivførerutdanningen, som den gangen ble kalt Jernbaneskolen, og begynte som lokføreraspirant i mars 1982. Interessen for bremser økte med de mer moderne togene med elektroniske bremseanlegg som kom i 1992-93.

Hvordan var arbeidsplassen i Lodalen?

«Der var det et veldig godt miljø med både unge og eldre instruktører som løftet hverandre», husker Øyvind. Og det var der han fant sin gren – kjøretøy og sikkerhet. «Min store mentor, Ivar Henry Rustad, betydde enormt mye. Han var lok-kontrollør, og hadde mye kunnskap om yrket, både faglig og historisk.»

Da Øyvind begynte som lokførerspirant og senere lokførerassistent i 1982 var det alltid to personer i alle godstog, lokfører og assistent. Øyvind fikk ansvar for bremseprøving og klargjøring, og alt det tekniske som skjedde underveis. Han ble ferdig med førerkurset i 1985, og fikk typekurs for å kunne fremføre mange ulike kjøretøy: Motorvogn type 65, 67, 68 og 69. Lokomotiv type 11, 13, 14, 16. Han fikk to snorer i lua som bevis på at han var klar for lokførerrollen.

Foto: Gjermund Hansen

Og hva med rollen som faglærer og fagsjef?

Ja, faglærerrollen begynte jo med at jeg fikk den beste mentoren. Ivar Henry Rustad ble mitt forbilde! Jeg husker at jeg satt på et rødt teppe, og lovte Rustad på tro og ære at jeg skulle videreformidle hans kunnskap til senere generasjoner. Og som lærer og fagsjef vet jeg at jeg har holdt dette løftet.

Øyvind Gunnestad

Øyvind har drevet med opplæring hos NSB siden 1988. Da lå lokomotivførerutdanningen på Blindern, senere ble den flyttet til Tomtekaia. Der traff han en annen sentral person i utviklingen som lærer: Lokleder Odd Grobe. Det var han som lærte Øyvind opp til å holde typekurs, og det var der Øyvind startet undervisningskarrieren for alvor. «Grobe var verdens beste lokleder – det var ingen over og ved siden», mener Øyvind.

Det har opp igjennom vært stort behov for lokførere i samfunnet, og da Gardermobanen ble opprettet i 98 og Flytoget ble etablert, økte behovet ytterligere. NSB måtte gi fra seg lokførere til Flytoget, og hentet inn førere fra Sverige. Disse hadde behov for en kort opplæring i norske forhold, og da sto Øyvind parat.

Øyvind kom til Grorud, der Lokførerskolen ligger nå, i 2005.Her har han vært sentral i alle fagskolens utviklingsprosesser. Den gangen hadde lokomotivførerutdanningen ett kull med 16 studenter i året. Nå har vi sju kull med 24 i hvert.

Læreren

Lærer, instruktør, faglærer, underviser, veileder og fagsjef. Øyvind har hatt mange titler innenfor utdanning.

«I begynnelsen var jeg sjenert og utrygg i klasserommet, og redd for å ta ansvar for andres opplæring. Nå er jeg takknemlig og glad for å ha kunnet dele det jeg kan med fremtidens lokomotivførere. Odd Grobe sa «Gunnestad – nå må du slutte med detaljene. Du må forklare at hvis du gjør sånn går toget forover, og hvis du gjør sånn så går toget bakover, og ikke henge deg opp i alle detaljer for å vise hva du kan.»

Det rådet tok jeg og etter hvert ble jeg bedre til å se opplæringen i et større perspektiv. Det hjalp på både kvaliteten og på selvtilliten. Og siden den gangen har jeg virkelig oppdaget gleden ved å hjelpe andre til å bli dyktige i yrket.»

Utviklingen av lokførerutdanningen

Øyvind har stått på barrierene og sloss for bremsefaget i lokomotivførerutdanningen i alle år.

I samråd med hovedlærer Bjørn Kristiansen formulerte de delmålene i læreplanen for lokomotivførerutdanningen på Norsk jernbaneskole. Dette skjedde rett før det første kullet kom inn på Grorud i 2005, og utdanningen ble godkjent av NOKUT som en fagskole. Den gangen underviste han i alle fag, og derfor har Øyvind vært lærer for de aller fleste lokførere som har tatt utdanningen etter 1988.

Etter dette har utviklingen av utdanningen vært stor, og Øyvind har hatt ansvar for det meste i kjøretøyfaget.

Foto: Øyvind Gunnestad

Sentral ekspert

Det er ikke bare Lokførerskolen som har hatt glede av Øyvinds ekspertise opp gjennom årene.

I forbindelse med Lillestrømulykken i år 2000 ble Øyvind konsultert som ekspert i rettsaken for å få frikjent lokomotivføreren som kjørte toget.

Statens jernbanetilsyn har tatt kontakt mange ganger, og Øyvind holder også barrierekurs om tap av liv med bremser som årsak for dem.

Statens havarikommisjon har også kalt han inn som fagressurs i forbindelse med utredning av ulykker.

Studentene

Øyvind er viktig for Lokførerskolen, og studentene er viktige for han. Ken Somby er en av mange studenter som har hatt glede av Øyvinds engasjement som lærer. Den gangen gikk Ken i kull 4-19, i dag er han lokomotivfører i SJ Norge.

Jeg elsker å jobbe med motiverte studenter – det er det som driver meg, det er det jeg kan og er god på.

Øyvind Gunnestad

Øyvind tror på et åpent forhold til studentene, og lokførere over hele landet husker Øyvinds engasjerte undervisningsstil. «Jeg er nysgjerrig på den enkelte, og synes det er kjempegøy å bli spurt om faget, også utenfor klasserommet.» Studenter fra alle kull plasserer seg ofte innerst i kantinen, og venter på at han skal bli ferdig for dagen. På vei hjem stikker han hodet innom, spør og svarer. Så da var han visst ikke helt ferdig for dagen likevel.

«Jeg har blitt rundere med årene», forsikrer Øyvind. «Blitt flinkere til å lytte til studentene og justere meg etter deres behov. Jeg følger opp og tilpasser undervisningen bedre til den enkelte. Og jeg har blitt flinkere til å ta bruk moderne pedagogiske metoder.» De siste to årene har Øyvind vært sentral i utviklingen av filmer om bremser brukt under nedstengningen, til glede og nytte for studenter på hjemmekontor.

Vi ansatte er glade for å ha en slik gedigen ressurs som fagsjef på Lokførerskolen. Gratulerer med velfortjent medalje for lang og tro tjeneste!

Foto: Maria Dahl