Lokførerskolen ønsker flere kvinner

Ved opptaket i år ble det plass til 158 menn og 10 kvinnelige studenter. Skolens styre har bedt rektor om å finne ut hvordan skolen kan legge til rette for positiv særbehandling av kvinner ved opptak til lokomotivførerutdanningen i 2023. Her kan du lese om de nye opptakskriteriene våre. De nye kriteriene gjelder søkere med vitnemål fra studiespesialiserende videregående opplæring.

Foto: Øystein Grue

Styret har vedtatt at elever med vitnemål fra studiespesialiserende videregående skole med R-matematikk eller S1 + S2-matematikk som fordypning, er kvalifisert for opptak ved Lokførerskolen fra 2023-opptaket. Det er ikke nødvendig med annet realfag enn fellesfaget naturfag.

Styret ber rektor om å følge opp aktiv markedsføring mot mulige kvinnelige kandidater de neste års opptak.

Styret ber Lokførerskolen om å søke for å få endret fagskoleloven, slik at det blir mulig å gi underrepresenterte kjønn 2 ekstra rangeringspoeng

Målet vil bli å øke andelen kvinnelige lokomotivførere i Norge. Vi ønsker at:

• I 2027 vil 10 % av alle lokomotivførere være kvinner i Norge
• I 2032 vil 15 % av alle lokomotivførere være kvinner
• Av søkerne som tilbys plass i opptaket 2023 -2025 vil mellom 15 – 20 % være kvinnelige studenter
• Lokførerskolen vil i 2025 og framover ha mellom 25 – 30 % kvinnelige studenter i hvert kull

Bakgrunn

Lokomotivføreryrket er et mannsdominert yrke i Norge. Ifølge Norsk Lokomotivmannsforbunds medlemstall i 2022 er omtrent 7 % av deres lokomotivførermedlemmer kvinner. I Sverige har andelen økt fra omtrent 10 % i 2014 til 18 % i 2021. I Finland er tallet omtrent 5 %. Tallene er fra Norsk Lokomotivmannsforbunds samarbeidspartnere i de nordiske landene.

EU peker på at det ikke er noen grunn for at det ikke er flere kvinnelige lokomotivførere. Dette skriver EU i sin konsekvensanalyse av førerdirektivet. I budsjettframlegget fra Samferdselsdepartementet, høsten 2021 ble det poengtert:

Lokføraryrket er mannsdominert. For å betre kjønnsbalansen arbeider Norsk fagskole for lokomotivførarar som Jernbanedirektoratet har ansvaret for, med å auke kvinnedelen i studentrekrutteringa.

Prop. 1 S (2021– 2022) side 239.

Tiltak

Fagskolens styre mener at skolen må legge til rette for å få flere kvinnelige søkere til Lokførerskolen. Det vil gjøre at andelen kvinnelige førere i Norge kan øke, på sikt. Dersom bransjen og myndigheter ønsker dette, kan fagskolen sette inn målrettede tiltak som kan fremme kvinneandelen. De siste årene har skolen hatt søkelys på hvordan skolen kan rekruttere flere kvinner gjennom markedsføring. Skolen har nådd flere mulige kvinnelige søkere, men tallet kvinnelige studenter er likevel lavt. Vi ser at kun en av ti som starter på skolen er kvinne i 2022. Arbeidet bør intensiveres med nye tiltak som fremmer rekrutteringen.

Fagskolen mener det er tre tiltak som kan øke kvinneandelen. 1) Skolen må videreføre markedsføringen rettet mot kvinner. 2) Skolen bør vurdere om nye kriterier for opptak kan åpne for flere kvinnelige søkere. 3) Skolen må vurdere om ekstra kjønnspoeng er mulig ifølge Kunnskapsdepartementets lovverk.

Foto: Øystein Grue

Markedsføring

Lokførerskolen har siden 2019 hatt særlig søkelys på kvinnelige søkere i all markedsføring. Hensikten har vært å illustrere at kvinner, like godt som menn, kan bli lokførere. Kvinner har i hovedsak vært i sentrum for billed- og filmmateriell, og kvinnelige studenter har blitt trukket fram som intervjuobjekter til redaksjonelle intervjuer og i forbindelse med innholdsmarkedsføring. I innholdsmarkedsføringen har det alltid blitt trukket fram at kvinner har samme forutsetninger for å bli dyktige lokførere som menn har. Til dags dato har 11 kvinnelige studenter stilt opp på bilder, filmer og intervju for å markedsføre Lokførerskolen. Våre digitale rekrutteringskampanjer i nettaviser og på sosiale medier har vært direkte rettet mot kvinner i en fordeling av 40 % menn og 60 % kvinner 2019 – 2022. Det innebærer at flere kvinner enn menn får opp vårt digitale markedsføringsmateriell på de ulike nettavisene, på Google og på sosiale medier (Facebook, Instagram og LinkedIn).

Foto: Julia Naglestad

Nye kriterier for rangering

Opptakskriteriene for opptak gis gjennom mange godkjente fagbrev fra videregående skole. I tillegg kvalifiserer fullført og bestått videregående opplæring med spesiell studiekompetanse. Kandidaten må dokumentere Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) i tilllegg til fellesfaget naturfag på VG2-nivå.

Lokførerskolen har valgt ut dette ut ifra EUs direktiv 2007/59/EF, som er utgangspunkt for Førerforskriften (FOR-2009-11-27-1414). Her framheves fem kjernekompetanser:

1. Forståelse av teknikk og materiell (eks. hva påvirker bremseeffekt)
2. Sikkerhetsoverblikk (eks. simultanhåndtering under framføring)
3. Robusthet (mental styrke for å håndtere uønskede hendelser)
4. Service (bl.a. kommunikasjon med kunder)
5. Innlæringsevne (oppdatering av nye regler og instrukser).

Skolens opptakskrav reflekterer disse kjernepunktene. Fagskolen ønsker studenter som har grunnleggende kunnskap og kompetanse i teknikk og/eller mekanikk. Lokomotiv er bygget opp av elektriske komponenter og mekaniske deler. Opptakskriteriene er derfor relatert til mekanikkfaget, elektrofag, jernbanefag og/eller en bred realfaglig kompetanse fra videregående skole.

Fagbrev gir i henhold til Fagskoleforskriften ekstrapoeng for å få studieplass ved en fagskole. Studiespesialisering gir ingen ekstrapoeng. I tillegg gir relevant yrkespraksis 1 poeng per 6. måned i yrket. Det kan gis inntil 10 poeng for relevant yrkespraksis. Det er flest gutter som velger disse fagbrevene og tradisjonelt er det derfor menn som også har yrkespraksis som gir ekstrapoeng. Skolen har gjennomgått fagbrev som kan muliggjøre at flere kvinner kvalifiserer for opptak. Det er få nye fagbrev som bør/kan kvalifisere.

Lokførerskolen har vurdert om vi kan utvide kvalifikasjonskravet for studiespesialisering for å få flere kvinnelige søkere. Alle elever som tar studiespesialisering, har naturfag (140 timer) i Vg1. Lokførerskolen mener at elever fra videregående skole kun trenger R1-matematikk eller S1- og S2- matematikk som fordypning som et krav. Vi mener at dette ikke vil svekke søkernes kvalifikasjoner for å gjennomføre lokomotivførerutdanningen vesentlig.

Søke om ekstra poeng

Ifølge Forskrift om opptak til høgare utdanning kan det gis tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønnet. Dette lovverket gjelder ikke for fagskoler, og Lokførerskolen vil søke Kunnskapsdepartementet om endring i fagskoleloven, slik at dette blir mulig.