Kunsten å skifte

Når Lokførerskolen snakker om å skifte mener vi handlingen å flytte kjøretøy inne på en stasjon, koble til vogner, klargjøre toget og sjekke at alle systemer virker, særlig bremsene. Det er viktig at alle studentene våre kan det, derfor gjennomfører de et skiftekurs på 14 dager i løpet av utdanningen. Er du nysgjerrig på hvordan dette skjer kan du lese videre.

Foto: Kjetil Bull

Lokførerskolens dyktige fagfolk har denne våren prøvd ut og funnet en ny modell for gjennomføring av det viktige skiftekurset. På kurset får studentene erfaring med sammensetting av toget, bremseprøving og signalgiving, kontroll av trykkluftsystemet og teknisk tilstand på toget. Praktisk skifting er satt opp etter studentenes andre periode med øvelseskjøring, og foregår på skoleområdet og på en større stasjon på Østlandet. Kurset gir basisforståelse for hele togets sammensetning, lokomotiv og vogner, og syr sammen utdanningen både innenfor praksis, kjøretøy og infrastruktur.

Jeg snakker med faglærerne Kjetil Bull og Øyvind Venstad, som har vært spydspisser i nyutviklingen av skiftekurset, om hvordan det reviderte kurset gjennomføres.

Foto: Markus Kvarving/Lokførerskolen

Teori og praksis på skolens område

I forkant av kurset gjennomgås teori på skolen ved at studentene veiledes på bremser, systemer og nødvendighet av dyp kunnskap om dette, forteller Kjetil Bull.

Foto: Lokførerskolen

I forberedelsestiden bruker skolen både simulatorer, VR-scenarier, modelljernbane og BRIO-tog for at studentene skal få grundig forhåndsforståelse. Motorvognsettet vårt (av typen 69) og tre godsvogner er plassert på skolens område i Jernkroken. Her kan studentene krype under, undersøke og se hvordan komponentene er satt sammen, i trygge omgivelser. Undervisningen administreres gjennom basisgrupper på seks studenter som rullerer gjennom de ulike stasjonene de første fem dagene av kurset. Det er tryggere læringsmiljø når mye av opplæringen skjer på skoleområdet, og lav risiko for ulykker.

Ute i felten

Erfaringene studentene har fått på skolens område i Jernkroken må også settes ut i praksis i felt. Neste del av kurset foregår skarpt på et øvingsområde på Østlandet, oftest Hønefoss eller Elverum. Studentene kobler tog fra hverandre, og sammen igjen, prøver ut sporveksler og får mer kompetanse på signaler.

Foto: Kjetil Bull

Tilbake i Jernkroken igjen

Kurset avsluttes med to dager tilbake på skolen. Denne tiden brukes til repetisjon, selvstendig arbeid i VR-simulatoren og dialog. Her får både student og faglærer anledning til å hente inn løse tråder og få sjekket ut eventuelle misforståelser og hull i kompetansen.

Foto: Kjetil Bull

Hvorfor er kurset revidert?

Prosjektet startet sommeren 2020, og har landet nå etter påske. Faglærer Øyvind Venstad forteller at skolen har fått flere læringsverktøy tilgjengelig på området. Fra før hadde vi 69-settet, og i vinter fikk vi også tre store godsvogner tilgjengelig. Programmeringen av VR-simulator skal rådgiver på simulatorsenteret, Hallgeir Are Olsen, ha det meste av æren for. Sammen med IKT-rådgiver Isak Kvalvåg Torgersen har de gjort det lettere å legge til rette for opplæring i trygt miljø, forteller Øyvind. «Vi har mer kontroll på undervisningen. Å forberede seg og å repetere i VR-anlegget gjør at hver student får mer tid til å øve og lære.» Studentene samarbeider i små grupper og reflekterer om kunnskapen gjennom modelljernbanen og BRIO-toget – samt individuelt ved gjennomgang av scenarier i VR. Med de små gruppene blir det lettere for faglærer og instruktør å kontrollere kompetansen til den enkelte.

Foto: Kjetil Bull

Nå har prosjektgruppen testet ut kurset på fire kull, revidert og justert. Det er selvfølgelig fremdeles rom for forbedringer, men nå har det landet en grunnmodell for skiftekurset. Modellen gjør kurset mer robust for faglærere og instruktører, sikrer god og lik læring for studentene og krever mindre planlegging fra den enkelte.

Foto: Kjetil Bull

Bedre læring

Studentene våre har gitt gode tilbakemeldinger på det nye opplegget, og togselskapene er glade for at studentene får solid og grundig opplæring i dette, kan både Kjetil og Øyvind fortelle. «Hver student får mer læring selv om kurset er kuttet fra 20 til 14 dager. De får mer individuell oppfølging, og undervisningen er mer målrettet og effektiv» presiserer Øyvind. Kjetil forteller «Det er nødvendig med dyp læring, både praktisk og i teorien, for at studentene skal få ferdighetene helt inn i ryggmargen. Da øker sannsynligheten for riktig handling ute i sporet, også når presset er høyt. Å kunne gjennomføre skifting er særlig viktig for de studentene som jobbe med godstog, men de som skal jobbe med persontrafikk trenger også denne kompetansen».

Vi er fornøyde med resultatene dette prosjektet har gitt, takket være et tett og godt samarbeid her på skolen. Vi hadde en drøm om dette, og nå er vi der! 

Kjetil Bull