Kunsten å skifte

Når Lokførerskolen snakker om å skifte mener vi handlingen å flytte kjøretøy inne på en stasjon, koble til vogner, klargjøre toget og sjekke at alle systemer virker, særlig bremsene. Det er viktig at alle studentene våre kan det, derfor gjennomfører de et skiftekurs på 14 dager i løpet av utdanningen. Er du nysgjerrig på hvordan dette skjer kan du lese videre.

Studenter foran på togetFoto: Kjetil Bull
Studenter fra kull 2-20 ute på skiftekurs.

Lokførerskolens dyktige fagfolk har denne våren prøvd ut og funnet en ny modell for gjennomføring av det viktige skiftekurset. På kurset får studentene erfaring med sammensetting av toget, bremseprøving og signalgiving, kontroll av trykkluftsystemet og teknisk tilstand på toget. Praktisk skifting er satt opp etter studentenes andre periode med øvelseskjøring, og foregår på skoleområdet og på en større stasjon på Østlandet. Kurset gir basisforståelse for hele togets sammensetning, lokomotiv og vogner, og syr sammen utdanningen både innenfor praksis, kjøretøy og infrastruktur.

Jeg snakker med faglærerne Kjetil Bull og Øyvind Venstad, som har vært spydspisser i nyutviklingen av skiftekurset, om hvordan det reviderte kurset gjennomføres.

Foto: Markus Kvarving/Lokførerskolen
Faglærere Kjetil Bull (tv) og Øyvind Venstad har vært prosjektledere og sørget for god framgang i prosessen med nyutvikling av skiftekurset. Kurset er nå prøvet ut på fire kull, og de sier seg fornøyd med tilbakemeldingene de får.

Teori og praksis på skolens område

I forkant av kurset gjennomgås teori på skolen ved at studentene veiledes på bremser, systemer og nødvendighet av dyp kunnskap om dette, forteller Kjetil Bull.

student med VR-brillerFoto: Lokførerskolen
Det nyeste og mest interessante verktøyet vi nå har klart for studentene er togscenarier i virtuell virkelighet – VR. Dette læringsverktøyet er viktig på skiftekurset. Bildet viser Helene Aam fra fra kull 3-20 med VR-briller.

I forberedelsestiden bruker skolen både simulatorer, VR-scenarier, modelljernbane og BRIO-tog for at studentene skal få grundig forhåndsforståelse. Motorvognsettet vårt (av typen 69) og tre godsvogner er plassert på skolens område i Jernkroken. Her kan studentene krype under, undersøke og se hvordan komponentene er satt sammen, i trygge omgivelser. Undervisningen administreres gjennom basisgrupper på seks studenter som rullerer gjennom de ulike stasjonene de første fem dagene av kurset. Det er tryggere læringsmiljø når mye av opplæringen skjer på skoleområdet, og lav risiko for ulykker.

Ute i felten

Erfaringene studentene har fått på skolens område i Jernkroken må også settes ut i praksis i felt. Neste del av kurset foregår skarpt på et øvingsområde på Østlandet, oftest Hønefoss eller Elverum. Studentene kobler tog fra hverandre, og sammen igjen, prøver ut sporveksler og får mer kompetanse på signaler.

Student ved togFoto: Kjetil Bull
Det var iskaldt i januar da kull 2-20 var på Hønefoss.
Sporveksling med studenter fra kull 2-20 på Hønefoss. Foto: Kjetil Bull.

Tilbake i Jernkroken igjen

Kurset avsluttes med to dager tilbake på skolen. Denne tiden brukes til repetisjon, selvstendig arbeid i VR-simulatoren og dialog. Her får både student og faglærer anledning til å hente inn løse tråder og få sjekket ut eventuelle misforståelser og hull i kompetansen.

Student og instruktør under en godsvognFoto: Kjetil Bull
Faglærer Håkon Strøm Andersen og instruktør Vegard Fondenæs forbereder seg til at studentene skal komme under godsvognene vi har stående på skolens område.

Hvorfor er kurset revidert?

Prosjektet startet sommeren 2020, og har landet nå etter påske. Faglærer Øyvind Venstad forteller at skolen har fått flere læringsverktøy tilgjengelig på området. Fra før hadde vi 69-settet, og i vinter fikk vi også tre store godsvogner tilgjengelig. Programmeringen av VR-simulator skal rådgiver på simulatorsenteret, Hallgeir Are Olsen, ha det meste av æren for. Sammen med IKT-rådgiver Isak Kvalvåg Torgersen har de gjort det lettere å legge til rette for opplæring i trygt miljø, forteller Øyvind. «Vi har mer kontroll på undervisningen. Å forberede seg og å repetere i VR-anlegget gjør at hver student får mer tid til å øve og lære.» Studentene samarbeider i små grupper og reflekterer om kunnskapen gjennom modelljernbanen og BRIO-toget – samt individuelt ved gjennomgang av scenarier i VR. Med de små gruppene blir det lettere for faglærer og instruktør å kontrollere kompetansen til den enkelte.

To studenter på et togFoto: Kjetil Bull
Glade og dyktige studenter fra kull 2-20 på skiftekurs. Mads Lund Hansen til venstre og Tormod Kronstad til høyre.

Nå har prosjektgruppen testet ut kurset på fire kull, revidert og justert. Det er selvfølgelig fremdeles rom for forbedringer, men nå har det landet en grunnmodell for skiftekurset. Modellen gjør kurset mer robust for faglærere og instruktører, sikrer god og lik læring for studentene og krever mindre planlegging fra den enkelte.

Prosjektdeltakere ved modelljernbaneFoto: Kjetil Bull
Ett av mange skritt i utvikling av skiftekurset – opplæring på modelljernbanen. På bildet ser vi fra venstre: Faglærer Bjørn Kristiansen, fagsjef Øyvind Gunnestad, instruktør Kristin B. Andersson, instruktør Jon Martin Grønnesby, delvis skjult: instruktør Gjermund Hansen, fagsjef Arnt Einar Hansen og faglærer Christian A. Blakseth.

Bedre læring

Studentene våre har gitt gode tilbakemeldinger på det nye opplegget, og togselskapene er glade for at studentene får solid og grundig opplæring i dette, kan både Kjetil og Øyvind fortelle. «Hver student får mer læring selv om kurset er kuttet fra 20 til 14 dager. De får mer individuell oppfølging, og undervisningen er mer målrettet og effektiv» presiserer Øyvind. Kjetil forteller «Det er nødvendig med dyp læring, både praktisk og i teorien, for at studentene skal få ferdighetene helt inn i ryggmargen. Da øker sannsynligheten for riktig handling ute i sporet, også når presset er høyt. Å kunne gjennomføre skifting er særlig viktig for de studentene som jobbe med godstog, men de som skal jobbe med persontrafikk trenger også denne kompetansen».

Vi er fornøyde med resultatene dette prosjektet har gitt, takket være et tett og godt samarbeid her på skolen. Vi hadde en drøm om dette, og nå er vi der! 

Kjetil Bull